MIT Blackjack Team

Det finnes veldig mange gode historier fra casinoer, men fortellingen om MIT Blackjack Team er et fascinerende stykke historie å ha med seg.

MIT Blackjack Team ble født i klasserommene på den prestisjetunge skolen Massachusetts Institute og Technology (MIT) så langt tilbake som på 70-tallet, da noen fabelaktige studenter kom opp med en genial idè: de bestemte seg for å bruke systemer basert på statistikk for å kunne herje fritt rundt blackjack-bordene, og følgene var at de unge herrene seneres nærmest gikk til angrep på casinoer i årene som fulgte! Det hadde altså eksistert en gruppe av studenter fra MIT som hadde spilt sammen siden på 80-tallet, men det var først da gruppen etablerte et lovlig foretak i 1992, Strategic Investments, at det virkelig begynte å ta av.

Tro bare ikke at det var hvem som helst som fikk være med på dette laget av lysende studenter! Gruppen drev rekrutteringskampanjer hvor søkerne måtte gjennomgå tester – tester som en av gruppens mest kjente medlemmer, Mike Aponte, som kom inn i 1992, har forklart at ingen klarte den første gangen. De som ble valgt ut passet perfekt og ble intensivt opplært i systemet som hadde blitt utviklet. Systemet baserte seg på korttelling, og hvis dette ble utførte korrekt, så kunne dette gi spilleren en liten, men allikevel viktig fordel over huset – spill som roulette var rent sjansespill og var aldri aktuelt!. Ideene var på ingen måte nye og mange hadde gjort liknende ting tidligere, men MIT-gjengen visste virkelig å utnytte dette.

Men først litt forhistorie. J.P. Massar var en av de opprinnelige spillerne på MIT-laget som deltok på et minikurs på universitetet som het ‘How To Gamble If You Must’, og sammen med noen andre dedikerte studenter var han med på å danne det første MIT Blackjack Team. Dette var i 1980 og laget dro til Atlantic City for å prøve teknikkene sine. En startinvestering på 5000 doller vokste i løpet av et par uker til 20.000 dollar, men etter den utrolig gode starten begynte spillerne å tape. Før året var omme var medlemmene i teamet motløse, og laget gikk i oppløsning.

MIT Blackjack Team

J.P. Massar følte seg imidlertid ikke helt ferdig med blackjack-eventyret, og en kveld han spiste middag på en restaurant overhørte han en samtale ved et annet bord. En ung man satt ved et annet bord og forklarte om sin store suksess som kortteller på casinoene i Las Vegas, og Masser fattet umiddelbart interesse. Han grep muligheten og hilste på den mystiske mannen og møtte for første gang Bill Kaplan. Kaplan hadde nemlig hatt sitt eget blackjack team som hadde hatt en utrolig suksess, og som i løpet av sine 9 første måneders eksistens hadde spilt frem en avkastning på 35 ganger den opprinnelige investeringen! Kaplans lag hadde spilt flere år i Las Vegas da medlemmene av laget mente at det var på tide å prøve seg i Europa. Kaplan mente det ville bli for vanskelig å styre et lag på en fremmed plass hvor andre regler gjaldt og hvor omgivelsene var annerledes, og han bestemte seg derfor for å trekke seg ut. Massar inviterte Kaplan til å observere MIT-laget mens de spilte, noe han takket ja til. Det første Kaplan oppdaget var at laget ikke spilte på den samme måten, altså at laget ikke brukte den samme strategien, og at de brukte tiden på unødvendige diskusjoner om teknikk fremfor å spille blackjack. Kaplan gikk med på å ta over laget så lenge medlemmene gikk med på at det ble drevet som en forretning, og at spillene begynte å ta spillingen som en jobb og ikke som en hobby. Han innførte en ensartet korttellings-strategi og systematiserte opplegget rundt spillerne blant annet ved hjelp av prøveperioder, observasjoner på casinoer og registrering av spillerunder. Ikke alle var overbeviste om Kaplans plan, men laget startet allikevel sine bravader med 89.000 dollar i sekken. Ti uker senere var beløpet doblet. Dette var starten på en 10 års lang suksesshistorie hvor Kaplan og Masser hele tiden rekrutterte nye spillere, opererte som et firma og vant millioner av dollar. I 1990 fikk laget en liten nedtur i moralen og Massar fant ut at det var greit å trekke seg ut.

I 1992 bestemte imidlertid Massar og Kaplan seg for å dannet et nytt lag sammen med Johnny Chang, og det samme året ble det nevnte Strategic Investmenst grunnlagt som et offisielt partnerskap. Laget startet med en milion dollar i bagasjen og var klare til å herje på nytt.

Gruppen laget modeller av casinoer og casinomiljøer og valgte fortsatt en lagbasert tilnærming til sitt prosjekt. Å gjennomføre prosjektet som et lag minimerte sjansene for å bli tatt, maksimerte mulighetene og forkledte innsatsmønstrene som er innpodet hos alle korttellere. Å være kortteller i et casino er ingen lett sak, for de som jobber der er mestere i å finne ut hvem disse er og dermed gjøre oppoldet deres i casinoet til et mareritt. Denne jobben ble, for casinoet, mye vanskeligere hvis laget klarte å maskere aktiviteten sin godt nok. Et smertefullt antall timer ble brukt på å perfeksjonere systemet og hvert av medlemmene måtte klare å bestå et arsenal av kjedelige og krevende tester før det ble aktuelt å slippe dem inn i et casino for å spille på ordentlig.

Selvsagt var det ikke slik at de ikke fikk testet planene sine skikkelig før de entret casinoene, men du kunne heller ikke foreta denne uttestingen i et ekte casino. Gruppen deltok derfor på illegale kortspill for å forsikre seg om at kalkulasjonene de hadde gjort og metodene de hadde utviklet kunne la seg overføre til ekte forhold. Først da de var helt sikre på at systemet fungerte bestemte de seg for å prøve systemet i ordentlige casinoer. De skaffet seg sågar finansiell støtte fra anonyme investorere som investerte i Strategic Investments. Med hundretusenvis av doller i bakhånd er det vel korrekt å si at gruppen invaderte de gigantiske casinoene i Las Vegas. Nedslaget deres var større enn de på forhånd hadde trodd, og resultatene overgikk med god margin de målene de hadde satt seg. Bare i løpet av en helg klarte gruppen å spille inn rundt om 400.000 dollar!

Etterhvert begynte imidlertid nettet å stramme seg til rundt gjengen og de ble etterhvert tvunget til å spille på mindre og mer smakløse casinoer. Gruppen prøvde seg også i Europa, men ryktet fulgte dem også til denne siden av Atlanterhavet. På det meste hadde MIT Blackjack Team rundt 30 spillere i sving samtidig på casinoer over hele verden, og verden hadde aldri sett en slik organisert tilnærming til spillet. Med stor suksess kom også mistankene fra casinoet. Spillere ble etterhvert identifisert og utestengt fra casinoene, men ble kjapt erstattet av nye. Casinoene så seg deretter nødt til å leie inn etterforskere for å finne ut av problemet. Det viste seg da at mange av spillerne som var utestengt hadde addresser i eller i nærheten av Cambridge, og forbindelsen til MIT og et formalisert lag ble etterhvert tydelig for casinoene. Casinoene begynte å tilegne seg bilder fra årbøkene til de forskjellige universitetene som de knyttet til spillerne, og dette førte til en effektiv slutt på MIT Blackjack Teams regjeringstid. Med de ledende spillerne utestengt samtidig som andre investerimgsmuligheter åpnet seg, ble Strategic Investmenst oppløst og de betydelige summene som lå i selskapet betalt ut.

Noen få av spillerne fortsatte med sine egne små lag, deriblant Duponte med sitt lag Amphibians, og disse lagene hadde på det meste millioner i banken og et femtitalls aktive spillere. Ved inngang til 2000-tallet var det unektelig slutt for MIT Blackjack Teams dominering på casinoene de siste 15-20 årene.
I et intervju sier Mike Aponte at det største utbyttet MIT-laget hadde på en enkelt tur var tett innpå 500.000 dollar, samt at den største personlige gevinsten på en slik tur var på rundt 200.000 dollar! En annen morsomt sak var at laget fraktet med seg kontanter på kroppen da de tok fly til og fra casinoene, og på det meste hadde Aponte under en flyreise på seg over 300.000 dollar!
Det er gjort beregninger om at laget bare over noen få år halte i land en fortjeneste på godt over 5 millioner dollar!